Om tjenesten

Raskt og sikkert oppslagsverk

Skattejuss er et webbasert oppslagsverk på skatte- og avgiftsrettens område.

Hensikten er å spare tid og å gjøre beslutningssituasjonen sikrere og enklere for alle som må ta stilling til skatte- eller avgiftsrettslige spørsmål.

Skattejuss bygger på en redaksjonell seleksjon i rettskildene, etter formelle kriterier. Oppslagsverkets funksjonalitet og design er utformet med sikte på å gi mest mulig konsentrert, direkte relevant informasjon.

I første omgang omfatter Skattejuss lover, stortingsvedtak og forskrifter, forarbeider til lovene, samt forvaltningspraksis. Målet er å integrere samtlige skatte- og avgiftsrettsrelevante rettskilder i oppslagsverket, i lys av samme formelle, redaksjonelle tilnærming.

Brukeren vil umiddelbart finne et formelt fullstendig, ferdig sortert rettskildegrunnlag for en hver lovbestemmelse, raskt og sikkert.

Oppslagsverket gir grunnlag for å utvikle en kommentarutgave med rettsdogmatisk karakter, og et bredere rettskildetilfang.

Rettslig sortering – redaksjonelt og funksjonelt

Skatte- og avgiftsretten er lovfestet forvaltningsrett. Det er et karakteristisk trekk ved rettsområdet at den enkelte lovbestemmelse blir endret en rekke ganger, og at den kan utgjøre et omfattende regelverk i seg selv. Samtidig omfatter beslutningsgrunnlaget for en endring (lovvedtak, forarbeider) normalt et stort antall andre endringer uten nødvendig indre sammenheng.

Teoretisk sett er alt det rettslige materialet like relevant for en hver lovtolkning. I praksis er det kun begrensede fragmenter av beslutningsgrunnlaget som har formell eller direkte relevans, når relevans blir sett i forhold til den enkelte lovbestemmelse. Redaksjonelt og funksjonelt er derfor formelt og direkte relevant rettslig informasjon sortert og tilordnet den enkelte lovbestemmelse.

Det betyr for det første at rettslig informasjon som gjelder andre bestemmelser enn den aktuelle, ikke presenteres automatisk. Den er ryddet til side.

For det annet betyr det at all rettslig informasjon som er formelt relevant for den aktuelle bestemmelsen, presenteres umiddelbart. Brukeren kan dermed raskt og sikkert avgjøre om denne informasjonen har relevans eller vekt for det aktuelle tolkningsspørsmålet.

Anker og fokus

Oppslagsverkets innhold og funksjonalitet er utviklet i lys av en redaksjonell strategi som tar utgangspunkt i den enkelte lovbestemmelse.

Lovbestemmelsen er

  • behandlet som anker, og
  • satt i fokus for rettskildene

Lovbestemmelsen er det naturlige utgangspunktet for tolkningsarbeid på lovregulerte rettsområder. Lovbestemmelsen derfor behandlet som et permanent anker for alle oppslag.

Det redaksjonelle utvalget av rettslige informasjon har fokus på den enkelte lovbestemmelse. SKATTEJUSS er designet for å vise – enkelt og direkte – KUN formelt relevant, rettslig informasjon om utforming, endring eller tolkning av hver bestemmelse.

Redaksjonelt og funksjonelt er resultatet en

  • enkel og direkte presentasjon
  • av all formelt relevant, rettslig informasjon som
  • kun gjelder den enkelte lovbestemmelse – og
  • avgrenset mot alle former for rettslig overskuddsinformasjon

Rettskildegrafen i Skattejuss

Rettskildegrafen er en betegnelse som lanseres her, for å betegne det karakteristiske utvalget av relevante rettskilder som formelt og direkte kan tilordnes – og omkranse – den enkelte lovbestemmelse i Skattejuss.

I juridisk teori benyttes uttrykket relevans for å angi yttergrensen for informasjonskilder eller argumenter som overhodet kan ha relevans for tolkning av rettsspørsmål. Det mangler imidlertid et uttrykk for å karakterisere det utvalget av rettskilder som i praksis vil være relevant for det enkelte rettsspørsmål. Det er ikke bare rettsregler som har fragmentarisk karakter – også rettskildene kan betraktes som fragmentariske.

Uttrykket rettskildegraf er ment å fylle denne rollen. Når det skal tas stilling til tolkning av et rettspørsmål med utgangspunkt i en lovbestemmelse, vil bestemmelsens rettskildegraf utgjøre den naturlige tolkningshorisonten prima facie – det vil si som utgangspunkt.

Rettskildegrafen her er ikke identisk utvalget av relevante rettskilder som til slutt faktisk blir lagt til grunn som direkte relevante for standpunktet til et rettsspørsmål. Det utvalget vil være vesentlig mer begrenset, siden en lovbestemmelse kan være utgangspunkt for en rekke ulike rettsspørsmål. Det må som alltid skilles mellom lovbestemmelse og rettsregel. Og utvalget kan være mer omfattende enn rettskildegrafens horisont, i lys av juridisk teori som tilsier at også andre rettskildefragmenter er direkte relevante, f eks om prejudikaters rekkevidde.

Siden lovbestemmelsen fremtrer som den grunnleggende enheten i en lov, blir den derfor her behandlet som anker for rettskildegrafen – ikke loven som helhet, og heller ikke det enkelte ledd i lovbestemmelsen.

Det er mulig å oppstille en rettskildegraf for tolkningsresultater også, dvs for bestemte rettsregler. Et hovedtilfelle vil være rettskildegrafen for en Høyesterettsdom. Slike vil bli utarbeidet etter hvert. Rettskildelærens liste over relevante rettskilder kan beskrives som en generell eller felles rettskildegraf for høyesterettsdommer.

Fokuseringen

Gjennom rettskildegrafen fremkommer rettskildene som har fokus på den enkelte lovbestemmelse. Nettsiden er designet slik at rekkefølgen er fast, og med lovbestemmelsen som anker.

Hovedinndelingen er slik at først kommer informasjon om lovvedtak, og dernest om ulike systemsammenhenger. Videre kommer informasjon om annet regelverk i form av stortingsvedtak eller forskrifter. Etter disse følger rettspraksis, og til slutt forvaltningspraksis.

Til siden for lovbestemmelsen kan man velge å gå til Vedtakene. Her finner man alle lovvedtak som gir eller endrer bestemmelsen, slik det er offentliggjort i Norsk Lovtidend – men kun endringen i den aktuelle bestemmelsen – ikke øvrige endringer foretatt samtidig. På samme måte er bare ikrafttredelsesbestemmelsen eller overgangsregler knyttet til denne lov bestemmelsen gjengitt. Og det er lenket til de kapitler og avsnitt i forarbeidene som er direkte relevante for denne endringen. Lenkene gir tilstrekkelig informasjon til at det skal være mulig til å avgjøre om de har aktuell interesse.

Under Henvisninger vil man finne flere sett av referanser for systematiske sammenhenger i lovverket. Det vil være henvisninger til andre bestemmelser i samme lov, det vil være lovspeil for henvisninger til tidligere lovgivning, og det vil være henvisninger til eller fra annen lovgivning. Lenkene inneholde ikke bare rene paragrafhenvisninger, men også en kort informativ tekst.

Under Regler vil man finne henvisninger til stortingsvedtak og til forskrifter. Det lenkes både til regelsettet som helhet, og til de enkelte bestemmelsene i regelsettet – begrenset til de deler av regelsettet som angår den aktuelle lovbestemmelsen.

Det vil gradvis bli innført Dommer i oppslagsverket.

Under Praksis vil man finne henvisninger til Lignings-ABC og andre håndbøker, til prinsipielle uttalelser og til forhåndsuttalelser som direkte angår den aktuelle lovbestemmelsen. På samme måte som det under Vedtakene gjengis utsnitt av kapittelinndelingen i forarbeider, gjengis systematikken i de kapitlene det refereres til i form av lenker og informativ tekst.