Stortingets skattevedtak 2017 – nøkkelbeslutninger i Skatteopplegget

rod-tra%cc%8ad

Fordelingspolitikk er sentralt

Stortingsvedtakene er viktige for å få et overblikk over beslutninger med overordnet fordelingspolitisk karakter for 2017. Nedenfor følger en oversikt over de meste sentrale. Forarbeidene redegjør for fordelingsspørsmål bl a i Prop.1 LS (2016-2017) kapittel 1.5 Fordelingsprofilen på skatteopplegget og Innst.3  S (2016-2017) kapittel 2.3 Hovedtrekk.

Lenkene i det følgende refererer seg til vedtak angitt i sidefelt til bestemmelser som gjelder for 2016 (frem til 1. februar 2017)

Skattesatser for aksjeselskaper og aksjonærer – samt lønnstakere og pensjonister

Oppfølgingen av skattereformen innebærer av satsen på alminnelig (netto) inntekt senkes ytterligere, fra 25 pst for 2016 til 24 pst for 2017, jf Stortingsvedtak av 17. desember 2016 nr. 1666 om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2017 (skattevedtaket)  § 3-3. Skatt til staten for aksjeselskaper og § 3-2. Fellesskatt og § 3-8. Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene for personelige skattytere.

Formålet med denne reduksjonen er en isolert reduksjon av skattenivået for aksjeselskaper mv. Det medfører to andre sett av oppjusteringer av skattegrunnlag eller satser for personlige skattytere.

For å unngå at skattebelastningen på utdelt utbytte til personer senkes i samme grad, økes oppjusteringsfaktoren for utbytte (og for gevinster og tap) fra 1,15 til 1,24 for 2017 ved endringer i skatteloven § 10-11. Skatteplikt for utbytte og § 10-31. Skatteplikt for gevinst og fradragsrett for tap. Det samme gjelder utdelinger fra, og gevinster og tap knyttet til, andeler i deltakerlignede selskaper i skatteloven § 10-42. Tillegg i alminnelig inntekt ved utdeling og § 10-44. Gevinst og tap ved realisasjon av andel.

Som følge av reduksjonen av skattesatsen på alminnelig inntekt, økes i stedet bruttobeskatningen (i form av trinnskatten) på arbeidsinntekter, skattevedtaket § 3-1. Trinnskatt. Satsøkningene er likevel lavere enn reduksjonen av nettoskatten, slik at samlet marginalskattesats på lønn går noe ned. Skatteletten blir størst for personer med lav inntekt.

Den reelle økningen i minstefradraget fra kr 91 450 til 94 750 i skattevedtaket § 6-1. Minstefradrag trekker i samme retning, samtidig som prosentsatsen for minstefradraget økes fra 43 til 44 pst, skatteloven § 6-32. Beregning av minstefradrag.

Særskilt alminnelig skattesats for finansieringsvirksomheter

Foretak som utøver finansierings- og forsikringsvirksomhet er unntatt fra merverdiavgift, merverdiavgiftsloven § 3-6. Finansielle tjenester. Det er derfor innført en to-delt finansskatt. En del kommer i form av en særskilt arbeidsgiveravgift omtalt nedenfor. En annen del kommer i form av en videreføring av skattesatsen på 25 pst av alminnelig inntekt i slike foretak, jf nytt annet ledd i skattevedtaket § 3-3. Skatt til staten.

Formuesskatt og endringer i verdsettelsesmetode

I formueskatten er de skattefrie bunnfradragene hevet nominelt til kr 1 480 000 for hver skattyter (kr 2 960 000 for ektepar), jf skattevedtaket § 2-1. Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo og  § 2-3. Formuesskatt til kommunen. Satsene er uendret.

Innføring av rabatter ved verdsettelse av formuesgjenstander knytter seg først og fremst til innføringen av 10 pst rabatt på aksjer, skatteloven § 4-12. Aksje, grunnfondsbevis og andel i verdipapirfond. Den omfatter indirekte verdsettelsen av næringseiendommer i skatteloven § 4-10. Fast eiendom. Det er også vedtatt et nytt annet ledd om rabatt ved verdsettelse av driftsmidler i § 4-17. Varebeholdning, samt en ny ordning med forholdsmessige reduksjon av gjeldsfradrag i ny § 4-19. Gjeldsreduksjon for eiendel med verdsettelsesrabatt. Formålet er å redusere formueskattebelastningen på næringsvirksomheter.

Folketrygdavgiftene og finansskatteavgift

Arbeidsgiveravgiften og trygdeavgiftene videreføres på samme nivå som i 2017, jf § 3. Satser for arbeidsgiveravgift etter sone og §§ 6, 7 og 8 for trygdeavgiftene. Men grensen for avgiftsfri arbeidsinntekt økes fra kr 49.650 til kr 54 650 i fjerde ledd i folketrygdloven § 23-3. Trygdeavgift.

Det er et nytt element i skattesystemet at det er innført en finansskatt på arbeidsinntekt som skal betales av  finansiering- og forsikringsvirksomheter. Ved siden av en høyere skattesats på alminnelig inntekt nevnt foran, er det for det første vedtatt en særskilt bestemmelse i folketrygdloven § 23-2 a. Finansskatt på lønn som en parallell til § 23-2. Arbeidsgiveravgift. For det annet er det truffet et Stortingsvedtak av 17. desember 2016 nr. 1670 om fastsetting av finansskatt på lønn for 2017 om angir årets arbeidsgiveravgiftssats for lønnskostnader i slike virksomheter. Det fremgår av § 3. Sats for finansskatt på lønn at denne er satt til 5 pst.

Nærmere omtale av skatteopplegget foreligger i Prop.1 LS (2017-2017) kapittel 1.2 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget for 2017.

 

Lovvedtak, Stortingsvedtak og forarbeider er innarbeidet i SKATTEJUSS, og gjensidig lenket.

skatteloven-%c2%a7-4-12-ny-aksjerabatt