Samleforskrift til ny skatteforvaltningslov – alt klart for 2017

rod-tra%cc%8ad

Forskrift av 23. november 2016 nr. 1360 til skatteforvaltningsloven (skatteforvaltningsforskriften)

Skattedirektoratet fastsatte 23. november 2016 en samleforskrift med hjemmel i skatteforvaltningsloven. Den nye skatteforvaltningsloven av 27. mai 2016 nr. 14 trer i kraft 1. januar 2017. Dermed er også forskriftsverket klart i tide.

Skatteforvaltningsloven (skfl) er en felles forvaltningslov for all skatte- og avgiftslovgivning, jf skfl § 1-1. Lovens virkeområde. Den gjelder dermed for all inntekt- og formuesskattefastsettelse etter skatteloven, petroleumsskatteloven, svalbardskatteloven og artistskatteloven mv, samt arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven. Den gjelder også merverdiavgiftsloven, særavgiftene, motorkjøretøyavgift og merverdiavgiftskompensasjon.

Skatteforvaltningsloven vil gjelde for fastsettelse av inntekt- og formuesskatt mv for inntektåret 2016.

Ved ikrafttredelsen oppheves lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) og en rekke sakbehandlingsregler i andre lover, herunder merverdiavgiftsloven og skattebetalingsloven.

I det følgende vises til det skatteforvaltningsforskriftens bestemmelser med forkortelsen FSSKF.

Utforming og innhold

Skatteforvaltningsforskriften avløser en lang rekke enkeltstående forskrifter bl a til ligningsloven. Opplegget følger samme strategi som ble fulgt mht til de 2 samleforskriftene til skatteloven, samleforskriften til skattebetalingsloven og samleforskriften til merverdiavgiftsloven. Og forskriftens nummerering følger lovens.

Det er visse deler av skatteforvaltningsforskriften som er særlig omfattende og sentrale. Dette gjelder for det første reglene om klagenemndene i FSSKF § 2-8. Oppnevning av nemndsmedlemmer, sammensetning av nemndene og organisering av nemndenes arbeid. Her reguleres nærmere klagenemndene for inntekt- og formuesskatt, for petroleumsskatt, svalbardskatt samt merverdiavgift osv.

Behandlingen av bindende forhåndsuttalelser er næmere regulert i FSSKF § 6-1. Også disse reglene er felles over hele skatte- og avgiftsområdet.

Særlig viktig er reguleringen av opplysningspliktene for tredjeparter, inntatt i en lang rekke bestemmelser i kapittel 7. Her inngår bl a FSSKF § 7-3. Finansielle forhold og forsikringer. Denne er særlig omfattende. Men det samme gjelder også andre bestemmelser i kapitlet.

Og i kapittel 8. Opplysningsplikt for skattepliktige, trekkpliktige mv. følger en viktig og detaljert regulering av de skattepliktiges eller avgiftspliktiges egne opplysningsplikter. Disse går alle under fellesbetegnelsen skattemelding. Betegnelsen skattemelding avløser bl a det innarbeidede uttrykket selvangivelse. Denne opplysningsplikten reguleres nå nærmere i FSSKF § 8-2. Skattemelding for formues- og inntektsskatt, svalbardskatt og petroleumsskatt.

Kommentar

Til skatteforvaltningsloven er det angitt et omfattende lovspeil som viser forholdet mellom hver enkelt av skatteforvaltningslovens bestemmelser og hver enkelt bestemmelse fra tidligere lovgivning som videreføres i ny – enten de oppheves individuelt eller inngår i lover som oppheves. 

Det hadde vært nyttig med en tilsvarende angivelse av hvilke forskrifter som oppheves samtidig med ikrafttredelse av skatteforvaltningsloven og skatteforvaltningsforskriften, samt et forskriftsspeil som angir de eventuelle korresponderende bestemmelsene som videreføres.

I SKATTEJUSS vil sammenhengen mellom nytt og tidligere forskriftsverk likevel gjenfinnes via lovspeilene.

Forskriften og hjemmelsloven er innarbeidet i SKATTEJUSS og gjensidig lenket.

skjermbilde-2016-12-11-kl-15-42-14