Rabatt på formue i statsbudsjettet: Frem og tilbake – like langt?

rod-tra%cc%8ad

Rabatt på formue – og rabatt på gjeld

I statsbudsjettet for 2017 har Regjeringen foreslått å gjeninnføre verdsettelsesrabatt på aksjer i Prop.1 LS (2016-2017) kapittel 4.1 Verdsettingsrabatt. Den foreslås utvidet til også å gjelde enkelte andre verdipapirer, samt driftsmidler. For 2017 skal rabatten være 10 pst, og fra 2018 skal den være på 20 pst.

Det er fremmet to forslag om endring av § 4-12. Aksje, grunnfondsbevis og andel i verdipapirfond, samt nytt annet ledd om driftsmidler i § 4-17. Varebeholdning.

Samtidig foreslås det at fradrag i skattepliktig formue for tilhørende gjeld skal reduseres tilsvarende. Det er foreslått en ny § 4-19. Gjeldsreduksjon for eiendel med verdsettelsesrabatt.

Hensikten er å fortsette reduksjonen av formuesskatten. Men i stedet for fortsette med en reduksjon av den generelle formuesskattesatsen for samlet netto formue, vil den foreslått rabatten innebære at «ytterligere formuesskattelettelser i større grad kan målrettes mot næringsrelatert kapital».

Formuesrabattens omfang

Rabatten er for det første foreslått å omfatte aksjer. Det skilles ikke mellom børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer. I tillegg skal den omfatte aksjeandelen i aksjefond, grunnfondsbevis, samt en vesentlig utvidelse: eierandeler i deltakerlignede selskaper.

For det annet skal rabatten omfatte driftsmidler. Denne utvidelsen av rabatten gjelder i realiteten bare for enkeltpersonforetak. Ved formuesverdsettelsen av aksjeselskaper og ansvarlige selskaper inngår samtlige eiendeler – ikke bare driftsmidler, men også varer og fordringer mv – slik at rabatten på aksjene eller eierandelene i deltakerlignede selskaper vil gjelde også sistnevnte grupper formuesgjenstander.

Utvidelsen av rabatten til kun til driftsmidler er uttrykk for at rabatten får et mindre omfang for næringsdrivende som driver enkeltpersonforetak, sammenlignet med eiere eller investorer i ansvarlig selskaper eller aksjeselskaper.

Departementet viser til at «En avgrensning som gir rabatt på alle eiendeler som på en eller annen måte har virket i næringen, er imidlertid vanskelig å lovregulere og ville også være vanskelig å praktisere og kontrollere for Skatteetaten.»

Rabattens omfang er nærmere drøftet under Utforming av rabatten, i kapittel 4.1.3 Vurderinger og forslag.

Det innføres for øvrig en bestemmelse om at rabatten bare gis for aksjer og driftsmidler som eies direkte av den formuesskattepliktige, og ikke for hvert trinn i en eierkjede.

Ikke rabatt på rabatt

Næringseiendom og sekundærboliger kan inngå som driftsmidler i alle virksomhetsformer, og dermed inngå i formuesgrunnlaget for den foreslåtte rabatten. Samtidig foreligger det særskilt bestemte rabatter for begge eiendomstyper, i forhold til to ulike verdsettelsessystemer, se § 4-10. Fast eiendom, herunder andel i boligselskap.

Departementet foreslår derfor å fjerne de særskilte rabattene for næringseiendom og sekundærboliger, når de inngår i ikke-børsnoterte selskap. Rabatten for sekundærboliger beholdes derimot for eiendommer som eies privat eller i enkeltpersonforetak.

Verdsettelsen av næringseiendommer og sekundærboliger er gradvis økt siden 2010 som andel av takst/antatt omsetningsverdi. Fra og med 2016 var den økt til 80 pst av takst for begge typer. Fra 2018 vil verdien implisitt være 100 pst av takst, når slike eiendommer inngår i ikke-børsnotert selskap, jf forslag til nytt syvende ledd i § 4-12. Aksje, grunnfondsbevis og andel i verdipapirfond.

Departementet følger ikke opp sin referanse til deltakerlignede selskaper som eier disse typene eiendommer.

For 2017 foreslår departementet en overgangsløsning der verdien av begge typene eiendommer økes til 89 pst av takst, samtidig med den nye aksjerabatten på foreløpig bare 10 pst. Samlet rabatt for eiendommene holdes dermed på 20 pst.

Rabatt på gjeld øker formuesskattegrunnlaget

Forslaget om en korresponderende rabatt på 10 pst (fra 2018 20 pst) på den delen av skattyters gjeld som kan tilordnes aksjer og driftsmidler, er en nyskapning i formuesskatten.

Siden det ikke er praktisk mulig å avgjøre hvordan slike investeringer er finansiert, går forslaget ut på at «gjelden tilordnes forholdsmessig etter forholdet mellom verdien av skattyters aksjer og driftsmidler og verdien av skattyters samlede bruttoformue». Forslaget om en slik sjablonregel er nærmere drøftet under Verdsetting av gjeld, i kapittel 4.1.3 Vurderinger og forslag.

Isolert sett øker rabatten på gjeld formuesskattegrunnlag, ved at gjeldsposten som kan føres til fradrag blir redusert. «Gjeldsrabatten» motvirker at skattyter med høy gjeld får en forholdsmessig større reduksjon i formuesskatt enn skattytere med lav eller ingen gjeld.

Forslaget om en korresponderende rabatt på tilordnet gjeld innebærer dermed at rabatten på driftsmidler og aksjer nullstilles igjen (inndras), hvis gjelden er like stor som formuesverdiene.

Før en tilordnet gjeld kan reduseres med rabatten, må størrelsen på denne gjelden fastsettes ved en sjablonmessig fordeling med utgangspunkt i skattyters samlede bruttoformue som nevnt foran, sett i forhold til verdien av aksjer og driftsmidler. Departementet legger til grunn at samlet bruttoformue da må fastsettes til formuesverdier uten fradrag for verdsettingsrabatter.

Rabatt på gjeld på næringseiendom og sekundærbolig som det er redegjort for foran, er forutsetningvis knyttet til eiendommer i ikke-børsnoterte selskaper.

Departementet presiserer derfor at rabatten på gjeld også skal inntre for begge typer eiendommer når de er eid direkte av skattyter, og ikke via et aksjeselskap. I disse tilfellene vil forslaget om rabatt på gjeld innebære en skatteøkning også for skattytere som ikke er næringsdrivende – og ikke bare en selektiv reduksjon av formuesskatten for næringsrelatert kapital.

Det er dermed bare primærbolig som skjermes mot korresponderende rabatt på gjeld, jf forslaget i første ledd i § 4-19. Gjeldsreduksjon for eiendel med verdsettelsesrabatt.

Departementet begrunner forslaget med hensynet til «formuesskattemessig likebehandling».

Kommentar

Det er et nytt trekk i formuesskattesystemet at det innføres en gjeldsrabatt som skal korrespondere med eventuelle verdsettelsesrabatter. Selv om argumentasjonen er knapp, virker det klart nok at den foreslåtte ordningen bidrar til likebehandling. 

Når ordningen ikke tidligere har vært innført, kan det ha sammenheng med at lovgivningsstrategien frem til nå har vært å sørge for at verdsettelsesrabattene gradvis og målrettet er blitt fjernet. Behovet for gjeldsrabatter er dermed blitt mindre og mindre. Det har også hatt den store fordelen at formuesskattessystemet både er blitt forenklet og mer rettferdig på en og samme tid. 

Utvidelsene av formuesskattegrunnlaget, kombinert med senkning av formuesskattesatsene, har også vært i samsvar med den generelle strategien i de tidligere skattereformene. 

Det fremstår som et klart rettspolitisk tilbakeskritt at Regjeringen med disse forslagene om å gjeninnføre rabatter på visse formuesgoder og nye på tilordnet gjeld velger å snu utviklingen, med den konsekvens at formuesskattegrunnlaget innskrenkes – og samtidig innføre en mer komplisert lovgivning i tillegg. 

Ikke minst er det et tilbakeskritt fordi Regjeringen kunne oppnådd det samme langs den etablerte skattereformlinjen. Ytterligere reduksjon av formuesskattesatsene kunne være foreslått, kombinert med en utvidelse av formuesskattegrunnlaget: Ved å fortsette å redusere rabattene på formuesgjenstander utenfor næringsvirksomhet – dvs slik at formuesverdiene på primærbolig, fritidsbolig og sekundærbolig ble ytterligere trappet opp. 

Virkningen ville være en indirekte, men målrettet lettelse av formuesbeskatningen for næringskapital, fortsatt utvidelse av formuesskattegrunnlaget – og ytterligere redusert behov for å innføre noen gjeldsrabattordning. 

Regjeringens forslag støtter seg på flertallet i Finanskomiteen. Ved behandlingen av  Innst. 273 S (2015 – 2016) om skattereformen ble det gjort et politisk valg: Redusere formuesskattegrunnlaget for såkalt «arbeidende kapital», unngå å øke de lave formuesskatteverdiene særlig på primærbolig – samt sikre en delvis nøytralisering av formuesskattelettelsen via gjeldsrabatten. Men prisen er en komplisert og unødvendig gjeldsrabattordning (selv om den er korrekt nok) og et klart brudd med prinsippene for skattereform. Og anledningen ble ikke benyttet til å forsvare en økning av formuesskatteverdiene på bolig i kombinasjon med reduksjonen i formuesskattesatser. 

Dette er ikke godt lovgivningshåndverk. Verken juridisk eller politisk. 

Og da er ikke nevnt verken begrensningen av rabatten til driftsmidler i enkeltpersonforetak eller overgangsløsningene for rabatterte eiendommer i og utenfor ikke-børsnoterte selskaper – eller innføringen av en sjablonregel for tilordning av gjeld: Blir det riktig? Det drøftes ikke.  Og hva med eiendommer eid av deltakerlignede selskaper?

Proposisjonen og alle lovforslag i Skatteopplegget for 2017 er innarbeidet i SKATTEJUSS, og gjensidig lenket.

skjermbilde-2016-11-02-kl-14-16-57