Aksjesparing i statsbudsjettet: 2 diskutable incentiver

rod-tra%cc%8ad

To forslag for å fremme personlige skattyteres aksjeinvesteringer

Regjeringen har fremmet 2 forslag i Prop.1 LS (2016-2017) kapittel 5 Personskatt for øvrig om endringer i skattelovgivningen for å stimulere til økt aksjeeierskap i en bredere krets. Forslagene går ut på å:

  • opprette aksjesparekontoordning med skatteutsettelse forankret i sktl ny § 10-21. Skattlegging av aksjesparekonto og kontohaver,
  • øke den skattefrie fordelen for arbeidstakere som erverver aksjer til underkurs i egen bedrift, sktl § 5-14. Særlig om aksjer og opsjoner m.v. i arbeidsforhold.

Det sistnevnte forslaget er behandlet i Prop.1 LS (2016-2017) kapittel  5.4 Insentiv til medeierskap gjennom kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet, og går i korthet ut på at den skattefrie delen av underkursverdien (når ansatte mottar aksjer i egen bedrift) økes fra maksimalt 1 500 kroner i året, til 3 000 kroner i året. Beløpet ble sist endret i 1999, og økningen kan vanskelig karakteriseres som vesentlig.

Det førstnevnte forslaget derimot representerer en nyordning, og vil kunne angå en hver personlig skattyter.

Skatt på aksjer

Etter gjeldende regler blir personlige skattytere skattlagt for inntekt i form av utbytte fra aksjer og for gevinst ved salg av aksjer, i det året utbyttet deles ut eller aksjene selges. Det gis også fradrag for tap ved salg av aksjer.

Skattesatsen er som for annen alminnelig inntekt, for 2017 foreslått til 24 pst. Skattyter kan kreve et skjermingsfradrag i aksjeinntekten, beregnet med utgangspunkt i kostprisen på aksjen. Denne netto skattepliktige aksjeinntekten skal likevel multipliseres med 1,24 for 2017, før den inngår i alminnelig inntekt for øvrig, jf sktl § 10-11 første ledd (se forslag i sidespalte).

Aksjesparekonto

Forslaget som er behandlet i kapittel 5.3 Aksjesparekonto går ut på at aksjer som eies og forvaltes i en særskilt aksjesparekonto skal kunne selges (realiseres) uten å utløse gevinstbeskatning for skattyteren. Det betyr at skattyteren kan kjøpe og selge aksjer innenfor aksjesparekontoens ramme, uten at gevinsten blir skattlagt – og dermed kan reinvesteres ubeskattet i nye aksjer.

Adgangen til skattefri reinvestering er en åpenbar fordel for personlige skattytere.

Skattlegging av aksjer i aksjesparekonto vil skje i 2 former, og forslaget behandles nærmere i avsnitt Omfanget av utsatt beskatning i kapittel 5.3.3 Vurderinger og forslag.

For det første vil utbytte av aksjer ikke gå inn på aksjesparekontoen, men bli tilordnet skattyteren direkte samme år. Slike utbytter vil bli skattlagt som vanlig lovlig utbytte ellers, det vil bli gitt skjermingsfradrag, og netto utbytte vil bli oppjustert med 1,24.

For det annet vil uttak fra selve aksjesparekontoen blir skattlagt, men først i det året uttaket skjer. Uttaket vil i prinsippet kunne bestå av skattyterens innskudd i kontoen og av summen av gevinster (og evt tap) i eiertiden. Det vil ikke være skatteplikt på uttakene så lenge uttakene er lavere enn innskuddet (tilbakebetaling). Først når samlede uttak overstiger innskudd, vil skatteplikten inntre.

Ved beregning av skatten på gevinstene (skattepliktig uttak) fra aksjesparekonto skal det gis fradrag for skjerming. Det skal beregnes nytt skjermingsfradrag hver år, basert på årets innskudd på kontoen. Ubenyttet skjermingsfradrag skal fremføres til fradrag neste år, og også inngå i neste års skjermingsgrunnlag.  Netto uttak etter fradrag for skjerming vil bli oppjustert med 1,24.

Det er viktig å merke seg at gevinster som realiseres – og tillegges kontoen – ikke kan regnes som beskattet kapital, og derfor ikke kan regnes som nytt innskudd: gevinster øker ikke skjermingsgrunnlaget.

Systemet er her identisk med ordningen for investeringer i aksjer utenfor den foreslåtte aksjesparekontoen. En vesentlig forskjell – til gunst for skattyter – er at «skjermingsgrunnlagene» (innskudd i kontoen)  for hver enkelt aksje i det foreslåtte systemet automatisk vil bli samordnet. I gjeldende ordning er slik samordning avskåret, og skjermingsfradrag kan i noen tilfeller gå tapt som ubenyttbare, se sktl § 10-31 første ledd.

Avgrensninger

Det kan bare investeres i børsnoterte aksjer og aksjefond. For at ordningen ikke skal bli for komplisert kan beløp innestående på aksjesparekonti ikke gjøres rentebærende.

Departementet vil gi bestemmelser i forskrift om hvem skal skal kunne tilby aksjesparekonti. Det legges opp til at tilbyder av kontoen må holde oversikt over de ulike elementene i ordningen og foreta de beregningene som er nødvendige for beskatning av uttak fra kontoen og utbytte fra aksjer og fondsandeler på kontoen.

Skattemessige konsekvenser

Departementet legger til grunn at “I nåverdi skal skatten utgjøre det samme enten gevinsten reinvesteres innenfor kontoen og så skattlegges ved senere uttak, eller først tas ut og skattlegges og så reinvesteres utenfor kontoen. Skatteutsettelsen skal derfor over tid ikke gi en skattebesparelse for aksjonæren, men kun påvirke tidspunktet for beskatningen”, kapittel 5.3.4 Økonomiske og administrative konsekvenser. Det legges til grunn at “Over tid vil skattebesparelsen ved å eie aksjer gjennom aksjesparekontoen bestå i at en større del av skjermingen kan utnyttes.”

Kommentar

Skattekreditten på aksjegevinster gjør det utvilsomt morsommere å investere i aksjer, og det gir mulighet til å velge når beskatningen skal inntre. Men fordelen med samordning av skjermingsfradrag i gevinst på aksjer forutsetter at skattyteren også har hatt tap ved realisasjon av aksjer – og hvis skattyter unnlater å ta tap, oppstår ikke fordelen. Med en skjermingsrente for 2015 på 0,6 pst er skjermingsfradrag uansett ganske ubetydelig. 

Departementet nevner ikke den skjulte fordelen ved ordningen. Kanskje med god grunn.

Dersom en skattyter investerer 100 000 kroner i aksjer i år 1, og realiserer gevinster på 10 000 kroner – så vil gevinsten etter någjeldende regler være skattepliktig i år 1. For enkelhets skyld forutsettes i det følgende at reell skattesats vil være 20 pst, og det ikke utdeles utbytte, samt at årlig gevinst vil være 10 pst av verdien av opprinnelig investering tillagt disponibel gevinst. 

I år 1 blir skatten etter gjeldende regler dermed 2 000. I år 2 vil aksjeinnskuddet være 108 000, realisert gevinst vil være 10 800, og skatten vil være 2 160. 

skjermbilde-2016-10-24-kl-15-46-46

Ved inngangen til år 6 har skattyter dermed 146 933 kroner i beskattet kapital, og har til sammen betalt 11 733 kroner i skatt. 

Med investering i en aksjesparekonto der gevinstene ikke blir skattlagt før ved uttak, blir resultatet som følger: 

Aksjer - skatt på gevinst med uttak

Ved inngangen til år 6 har skattyteren 161 051 før skatt, og en ubeskattet gevinst på 61 051. Det blir dermed 12 210 kroner å betale i skatt, og vedkommende sitter igjen med 148 841 i beskattet kapital. 

Unnlatt skattlegging av realisert verdistigning i en aksjesparekonto innebærer at skattyteren sitter igjen med klart større formue, selv etter at den korresponderende økningen av skatt er trukket fra. 

I denne korte tidsperioden er forskjellen i formuestilvekst etter skatt på 1 908 kroner eller 1,9 prosentpoeng. 

Forskjellen øker eksponentielt og over 10 år vil forskjellen i formuestilvekst etter skatt øke til 11 606 kroner eller med 11,6 prosentpoeng. 

Denne effekten slår til i en rekke sammenhenger i skattesystemet – ikke bare den foreslåtte aksjesparekontoen. Det mest nærliggende eksemplet er adgangen til å opprette holdingselskaper for aksjer, og muligheten til å akkumulere ubeskattet kapital i form av mottatt utbytte eller realiserte gevinster knyttet til aksjer i datterselskapene. Fritaksregelen i sktl § 2-38 annet ledd innebærer at det ikke foretas skattlegging verken når utbytte eller gevinst innvinnes. 

Det kan legges til grunn at personlige skattytere som ønsker å investere i aksjer vil være bedre tjent med å stifte et eget aksjeselskap som kan kjøpe og selge aksjer i andre selskaper – slik at både utbytte og gevinster blir skattefrie – selv om skjermingsfradrag ikke kan samordnes. Aksjesparekonto er mindre gunstig. Det kan se ut til at den foreslått ordningen først og fremst vil tjene tilbyderne av aksjesparekonti. 

Effekten er også den samme enten den kommer i form av utsatt skattlegging av realiserte gevinster, eller i form av unnlatt skattlegging av urealisert verdistigning år for år. Det siste er tilfellet med de fleste formuesgjenstander, og når det gjelder egen bolig forsterkes effekten av at gevinsten der også er skattefri ved realisasjon.

Effekten – en jevn, massiv og skjult forskyvning av formuesverdier til dem som har formue, og som virker sterkere desto større formuen er i utgangspunktet. Verken forslaget om en aksjesparekonto eller skattereformen generelt bidrar i motsatt retning, men tvert i mot. 

Proposisjonen og alle lovforslag i Skatteopplegget for 2017 er innarbeidet i SKATTEJUSS, og gjensidig lenket.

sktl § 10-21