Saldo C og D i statsbudsjettet: Politisk svikt? 

rod-tra%cc%8ad

To forslag om endringer i avskrivningsreglene

Regjeringen fremmer 2 forslag med helt ulik karakter når det gjelder avskrivninger – dvs for tyngre kjøretøy mv i saldo C  og for maskiner mv i saldo D i skatteloven – i Prop.1 LS (2016-2017 kapittel 8 Næringsbeskatning for øvrig.

Forslagene må ses på bakgrunn av de seneste årenes endringer. Siden innføring av saldoavskrivningssystemet har saldogruppe C omfattet vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og kjøretøyer for transport av funksjonshemmede, sktl § 14-41 første ledd  – dvs typiske nyttekjøretøy i næringsvirksomhet, mens saldo D har omfattet personbiler, traktorer, maskiner mv. Avskrivningssatsen lå uendret på 20 pst i perioden fra 2000 og fremover for begge saldogrupper, med unntak av 2009 da den midlertidig ble satt til 25 pst for saldo D, jf sktl § 14-43 første ledd.

Fra og med 2014 ble det innført adgang til en startavskrivning på 10 pst på kostpris for nye driftmidler som skulle inn på saldo D  (dvs for anskaffelsesåret, i tillegg til de vanlige 20 pst). Formålet var å stimulere til investeringer i fastlandsindustrien i følge departementet. For nye driftsmidler ble dermed avskrivningssatsen for anskaffelsesåret 30 pst.

Fra og med 2015 ble saldogruppe C i realiteten delt i 2 deler – en for tunge kjøretøy (vogntog, lastebiler, busser) og en for lette nyttekjøretøy i næring – slik at det ble mulig å innføre ulike avskrivningssatser. Og det ble gjort samtidig. Den løpende avskrivningssatsen ble økt til 22 pst for saldo C (tunge kjøretøy).

Denne endring ble vedtatt på grunnlag av budsjettavtale i Stortinget, og uten nærmere begrunnelse i innstillingen.

Tilbakestilling av systemet

Regjeringen fremmer nå forslag om å oppheve adgangen til startavskrivninger i saldo D, jf Prop.1 LS (2016-2017 kapittel 8.1 Avvikling av startavskrivningene. Begrunnelsen viser dels til prinsippene bak alle de siste skattereformene om at skattegrunnlaget må utvides, når skattesatsene reduseres. Dels vises det til at finanskomiteen ga tilslutning til Skattemeldingens påpekning av at saldoavskrivningene måtte bringes nærmere det faktiske verdifallet på driftsmidler og at «for høye avskrivningssatser (kan) redusere den samlede avkastningen av investeringene og dermed svekke konkurranseevnen i økonomien».

Samtidig foreslås det i proposisjonen kapittel 8.2 Økte avskrivningssatser for kjøretøy
å slå de to delene av saldo C sammen igjen med virkning fra og med 2017. Det innebærer at det også må fastsettes en felles avskrivningssats.

Generell forhøyelse av avskrivningssats

Regjeringen foreslår at ny, felles avskrivningssats for saldo C skal være 24 pst, dvs opp fra den opprinnelige 20 pst (og 22 pst). Det er en økning på 4 pst for de lette nyttekjøretøyene, og 2 pst for de tyngre.

Departementet gjentar i sistnevnte kapittel prinsippet om at skattemessige avskrivninger i utgangspunktet skal tilsvare eiendelers faktiske verdifall. Og presiserer at «en avskrivningssats for alle driftsmidler i saldogruppe c på 20 pst. er mest i tråd med dette prinsippet.» En høyere sats vil «en særlig fordelaktig skattemessig behandling av investeringer i kjøretøy i saldogruppe c.»

Regjeringens begrunnelse for forhøyelsen er at den er ment å kompensere for økt veibruksavgift på diesel og bensin.

Kommentar

Det er klart at samtlige endringer i saldoreglene de siste 3-4 årene er i strid med de grunnleggende prinsippene systemet er forutsatt å ivareta, og som senest fikk bred politisk tilslutning ved behandlingen av skattemeldingen våren 2016.

Det er uheldig at saldoreglene gjøres til lett bevegelige brikker på det politiske sjakkbrettet ved gjentatte endringer med tilfeldige begrunnelser, det skaper uheldige incentiver, og det innebærer åpenbart risiko for nye endringer f eks markante tilbakestillinger. 

Proposisjonen og alle lovforslag i Skatteopplegget for 2017 er innarbeidet i SKATTEJUSS, og gjensidig lenket.

sktl § 14-43