Utsatt formuesskatt i statsbudsjettet: Haster!

rod-tra%cc%8ad

Et forslag om å gi utsettelse med å betale formuesskatt

Regjeringen har fremmet et forslag om en midlertidig og avgrenset adgang til å søke utsettelse med betaling av formuesskatt i en særskilt Prop.2 L (2016-2017). Den begrunner forslaget med at mange bedrifter nå opplever en periode med omsetningssvikt, og som kan føre til underskudd.

For hvem, for hvilken formue

Forslaget gjelder bare personer som eier næringsvirksomhet, og bare for den del av formuesskatten som beregnes av eiendeler i virksomheten, jf proposisjonens kapittel 1.3.2. Vilkår for å kunne utsette betaling av formuesskatt. Eiendelene er avgrenset til aksjer og driftsmidler i virksomhet som omfattes av den nye verdsettingsrabattregelen som er foreslått inntatt i i sktl § 4-17 (se forslag i sidefelt)

Bakgrunn for forslaget

Hovedregelen er at formuesskatten beregnes av personlige skattyteres eiendeler etter fradrag for gjeld. Aksjer, andeler i ansvarlige selskaper og eiendeler i egen næringsvirksomhet inngår i grunnlaget for formuesskatten.

Aksjeselskaper er derimot fritatt for skatt på selskapsformuen – istedet blir altså personer som eier andeler (aksjene) i aksjeselskaper skattlagt for verdien av andelen av selskapsformuen sammen med personens øvrige direkte eide formue.

Så lenge aksjeselskapet betaler utbytte, medfører formuesskatten ingen likviditetsbelastning for eierne. Men dersom aksjeselskapet går med underskudd, og det ville være uheldig å svekke egenkapitalen i selskapet med utbytteutdelinger, kan likviditetsbelastningen på eierne bli uforholdsmessig stor (først og fremst dersom selskapet har betydelig egenkapital). Dersom det blir delt ut utbytte for å betale formuesskatt, må det betales inntektsskatt av utbytte først.

Selv om problemet er størst når det gjelder eie av aksjer, er det foreslått at ordningen også skal gjelde personer som eier virksomhet i form av ansvarlige selskaper eller enkeltpersonforetak.

Vilkår

Regjeringens forslag går ut på at det gis ny bestemmelse i sktbl § 15-3 om adgang til betalingsutsettelse for formuesskatt, på betingelse av at virksomheten går med underskudd i årsregnskapet for kalenderåret før inntektsåret.

Utsatt betaling kan kreves for formuesskatt for 2016 og 2017. Det er et vilkår at samlet utsatt formuesskatt for hvert år overstiger 30 000. Skatten vil i stedet forfalle i 2019 og 2020.

Frist 15. november 2016

For at ordningen i det hele tatt skal få betydning allerede for inntektsåret 2016, er det nødvendig at skattyterne selv søker om hel eller delvis utsettelse med betaling av forskudd på formuesskatten for 2016 innen fjerde termin som er 15. november i år, jf kapittel 1.3.6 Forskuddsskatt – effekt i 2016.

Forutsetningen er at Stortinget behandler denne proposisjonen uavhengig av – og før – behandlingen av statsbudsjettet for 2017.

Kommentar

Det er vanskelig å se at det er dokumentert at 2016 og 2017 er en periode med særskilt risiko for omsetningssvikt og fare for underskudd. Det er et strukturelt trekk ved formuesskatteordningen at formuesskatten alltid innebærer en likviditetsbelastning for personlige skattytere, dersom de eier aksjeselskap med betydelig egenkapital, underskudd og har uvilje mot å redusere (den betydelige) egenkapitalen gjennom utbytteutdeling og skatt på utbyttet. 

Det er verken noe som tilsier at behovet for en midlertidig avlastning er særlig sterkt nå, eller at formuesskatteevnen vil være dobbelt så god om 2 år. 

Forslaget fremstår som et implisitt valgkampløfte om en permanent eller rullerende formuesskattekreditt. 

Det er klart at den samlede skattebelastningen på disse skattyterne – sett i forhold til inntektsskatteevnen uttrykt som samlet netto formuesøkning i inntektsåret, korrigert for forbruk – kan uttrykkes med skatteprosenter langt over 100. Den særskilte likviditetsbelastningen oppstår som følge av at de personlige skattyterne pålegges å svare formuesskatt av eiendeler som eies og disponeres av aksjeselskap, herunder selskapets likvide midler – og som ikke er tilgjengelig for personene.

Problemet har også sammenheng med at formuesskatten gradvis er blitt oppfattet som et atskilt skattegrunnlag – mens den opprinnelig ble sett på som en måte å verdsette en antatt formuesinntekt ut over faktisk registrert kapitalavkastning, og skattlagt likt med øvrig inntekt. 

Regjeringens forslag er ikke noe skritt i retning av en varig løsning på de utfordringene en formuesskatt medfører.

En formuesskattereform burde ta utgangspunkt i at formuen ikke kan være et atskilt skattegrunnlag; skattyterne har bare én skatteevne.

Formue gir grunnlag for kapitalinntekt som skattelegges når den innvinnes; det er nødvendig å inkludere urealisert verdistigning på formuen som skattepliktig inntekt (formuesinntekt).

Og det er behov for en fornyet diskusjon om hvilke skattesubjekter som skal svare skatt av formuesinntekt i aksjeselskaper. I alle andre sammenhenger er aksjeselskaper selvstendige skattesubjekter – med god grunn, fordi det er aksjeselskaper som eier og disponerer over virksomheten, formuen og likviditeten.

Grunnen til at selskapsformuen ble tilordnet personlige skattytere som eide aksjer ved skattereformen i 1992, var at summen av formuesskatt og inntektsskatt som andel av aksjeselskapers inntekt lett kunne uttrykkes som en effektiv skattesats langt over 100 pst. Typisk ville dette skje dersom selskaper hadde lavt overskudd, evt underskudd, og stor egenkapital (formuesskattegrunnlaget). Risikoen for en slik ekstremt høy, effektiv skattesats ville undergrave skattereformens målsetting om å garantere en maksimal skattesats på 28 pst.

Skattlegging av formuesinntekt basert på urealisert verdistigning på kapital, tilordnet aksjeselskapene, ville løse både likviditetsproblemet for de personlige skattyterne, og skattlegge aksjeselskapene utelukkende med den stadig lavere nominelle skattesatsen på alminnelig inntekt (overskuddet). 

Proposisjonen og alle lovforslag i Skatteopplegget for 2017 er innarbeidet i SKATTEJUSS, og gjensidig lenket.

Sktbl § 15-3