Finansskatt i statsbudsjettet: Hvordan?

rod-tra%cc%8ad

Finansskatt med to elementer

Regjeringen fremmer forslag om innføring av en finansskatt i Prop.1 LS (2016-2017). Forslaget er en oppfølging av Stortingets behandling av skattereformen i Meld. St. 4 (2015-2016).

Bakgrunnen for forslaget er at finansiell tjenesteyting er unntatt fra merverdiavgift, se mval § 3-6. Unntaket er et brudd på nøytralitetsprinsippet, innebærer en skatteutgift på over 8 milliarder kroner, og medfører vridninger fra produksjon og forbruk til finansielle tjenester mv.

Regjeringens forslag i proposisjonens kapittel 6 Finansskatt innebærer en enklere form for finansskatt basert på 2 elementer:

  1. det innføres en skatt på lønnsgrunnlaget i finanssektoren, og
  2. skattesatsen på alminnelig inntekt fra finanssektoren opprettholdes på 25 pst, selv om den senkes generelt

Finansskatt på lønnsgrunnlaget

Skatten på lønnsgrunnlaget er foreslått forankret i ftrl ny § 23-2 a. Finansskatt på lønn. Det vil si at den tilsvarer arbeidsgiveravgiftgrunnlaget, jf ftrl § 23-2, i form av brutto lønnsutbetalinger.

Bestemmelsen fastslår at Stortinget skal treffe et finanskattevedtak hvert år som regulerer hvilke arbeidsgivere som skal omfattes, se forslagets § 1, unntak i § 2, og satsene for finansskatt i § 3. For 2017 er finansskattesatsen på lønn foreslått til 5 pst.

I proposisjonen kapittel 6.3.2 Skattesubjektene drøftes avgrensningen av de finansskattepliktige arbeidsgiverne nærmere, bl a forholdet mellom den valgte avgrensningsmetoden basert på SSBs Standard for næringsgruppering (SN2007) Næringshovedområde K, og mval § 3-6 som innebærer merverdiavgiftsplikt for enkelte aktiviteter innenfor næringsområdet.

Høyere skattesats på alminnelig inntekt for finansiell virksomhet

Videreføringen av gjeldende skattesats på 25 pst (2016) vil gjelde de samme foretakene som pålegges finansskatt på lønnsgrunnlaget, og forslaget er nærmere omtalt i kapittel 6.3.3 Skatt på overskuddsgrunnlaget i finansiell sektor. Satsen er forankret i forslaget til Stortingets skattevedtak for 2017 § 3-3. Skatt til staten (se forslag i sidefelt).

Konsekvenser

En konsekvens av det foreslåtte systemet er at finansforetak uten ansatte ikke vil omfattes av finansskatten. En annen konsekvens er at finansskatten kan gi incentiv til at det ytes konsernbidrag fra finansforetak til andre selskaper i samme konsern, hvis andre foretak i konsernet ikke driver finansiell virksomhet, for å oppnå den lavere skattesatsen på alminnelig inntekt. Departementet vil vurdere behovet for å endre konsernbidragsreglene.

Det foreslås samtidig en rekke mindre endringer i skattebetalingsloven, a-opplysningsloven og den nye skatteforvaltningsloven, langt på vei tilsvarende ordningene knyttet til arbeidsgiveravgiften – nærmere omtalt i kapittel 6.3.4 Fastsetting, saksbehandling og innkreving av finansskatten .

Det fremgår av drøftelsen i kapittel 6.4 Økonomiske og administrative konsekvenser at det over tid antas å ville bli økte priser på finansielle tjenester, og dermed redusert etterspørsel og sysselsetting i næringen. Men det kan også føre til at egenproduksjon av tjenester skilles ut.

Drøftelsen viser også til at finansskatten er begrenset til finansiell virksomhet i Norge, og kan innebære en konkurranseulempe. På den annen side nyter også denne næringen godt av den generelle reduksjonen i skattesatsen på alminnelig inntekt fra 28 pst (2013).

Kommentar

Det foreslås en særskilt bransjeskatt. Ordningen er kompleks. Den er i strid med målsettinger om likebehandling av personer, virksomheter, selskapsformer osv. Den retter på en unntaksordning ved å innføre en ny særordning. 

Ordningen kan oppnå en del av hensikten. Departementet slår fast at «Ideelt sett burde finansskatten utformes slik at den ivaretar alle merverdiavgiftens nøytralitetsegenskaper. Det har ikke vært mulig å få på plass en slik skatt fra 2017.» Hvis en slik skatt ble innført senere, ville det vel i så fall måtte være en merverdiavgift likevel? 

Proposisjonen og alle lovforslag i Skatteopplegget for 2017 er innarbeidet i SKATTEJUSS, og gjensidig lenket.

Prop.1 LS (2016-2017)